Om Teveldalingan og Teveldalen

Om Teveldalingan og Teveldalen

De første faste bosettere kom på sett og vis til dekka bord. Mange av de første gardene i Teveldalen var setervoller. Kilder forteller om folk i Larsstuggu så tidlig som i 1758. Senere ble Johannesstuggu (1775), Flaten, Hansstuggu og Markrommet rydda. En tid etter dette ca. 1850 ble det bosetting på Skørdalsvollgardene og Storlia. Den første bureiseren i Markrommet kom fra Nord-Østerdalen og het Johan Olsen Markrommet. Men folk kalte han bare Hohan Dala. Johan gifta seg med dattera i Johannesstuggu i 1805. Johan var sastlaus og for mye rundt omkring som koppdreier. Før han reiste ut drog han en tur til skogs, og kom etter kort tid tilbake med et lass med kopper. Alle forsto at dette hadde ikke Johan greid selv. De mente at han hadde hatt hjelp av ei dradokke.

Dette var ingen uvanlig oppfatning på den tiden. Dette var et overnaturlig vesen som drog rikdom inn i hus og heim.

Det fortelles også at Johan med hjelp av ei rakstertaus tok hele slåtten et år. De reiste ut, men først i slutten av uka ville Johan begynne. Tidlig en morgen gikk han ut. Da han kom tilbake sa han til rakstertausa: "Det vart æ slo lite. Det ska du brei ut, å når du hi gjort de, ska du skynd dæ borti sjøle". Da rakstertausa kom tilbake og gikk inn, ble det mye ståk og bråk utenfor. Imens låg Johan og svettet så det draup av han. Utpå dagen stilna bråket, og da rakstertausa ikka ut var alt graset slått. Mot kvelden gikk Johan Dala ut og kasta en høytapp inn i luddu. Så sprang han inn i skjøle for å legge seg. Da rakstertausa kikka ut såg hun at høyet liksom blåste inn i luddu. Dagen etter gikk Johan og rakstertausa heim. Slåtten var over.

Ellers var Teveldalingene et hardført folk som levde av jordbruk, fangst, fiske og som gruvearbeidere. De var også tidlig ute med spesialisering på køldrift. Rundt om i Teveldalen finnes det fortsatt rester etter kølmilene.

Fussbuåsen.

Like ved svenskegrensen ligger Fussbuåsen. Dit trakk folk som ville komme vekk fra lovens lange arm. Her var de sikre mot å bli tatt for ulovligheter. Derfor kunne de opptre frekt og brutalt overfor Teveldalingene. Det hendte at de tok krøtter ut av fjøset rett for øynene på eierne. Deretter dreiv de dyra opp i Fussbuåsen der dyra ble slakta og spist. Om lensmannen dukka opp flykta "fussan" over til Sverige der de også hadde sin Fussbuås.

Jernbaneutbygging.

Da jernbanen kom ca. 1880 ble det liv og røre i Teveldalen. Folketallet økte fra 51 i 1875 til 105 i 1900. Men allerede i 1938 var folketallet nede i 58.

Veiutbygging.

I 1958 ble mellomriksveien åpnet. E 14 gav nytt liv til dalen, og førte til etablering av to butikker og en gjestegård. I dag er Teveltunet Fjellstue, samt noe jordbruk med bl.a. et ridesenter næringsvirksomheter i Teveldalen.

 

Copyright © 2017. All Rights Reserved.